Pappas livsfilosofi

Som tenåring diskutere jeg mye og ofte med pappa, og en ting vi var innom mange ganger var at han sa «Det er bedre å være snill enn smart». Jeg syntes det var merkelig at en voksen person var så godtroende og naiv. Hvordan kunne han forsvare en banal livsholdning som dette? Jeg argumenterte for at du blir bare lurt når du er snill og du får mye mer til ved å være smart.

Han var steil på at vi alltid må velge snill og mente jeg kom til å forstå – han håpet jeg kom til å forstå. Nå er det 13 år siden han døde og det er mye jeg ville sagt til ham, blant annet at jeg vet han hadde rett.

Livsfilosofi

Pappas praktiske nordnorske holdning gjorde at han ikke trakk fram universelle paralleller for å forklare det, han bare slo fast at slik er det. Slik fedre gjør. Så jeg måtte oppleve mye, møte ulike mennesker og være i både vanskelige og fine situasjoner før jeg så det; snill er ikke det samme som dum, det er det samme som god. Det har med medmenneskelighet,  fellesskap, åndelighet og mot å gjøre. Og det knytter oss sammen – mennesker, dyr og jorden.

Å stå opp for andre

Med godhet i bunnen legger jeg grunnlaget for et rikt liv for meg selv og andre, og det er da jeg virkelig oppnår noe. Det gir meg perspektiv og styrke til å kjempe for en sak, til å stå på for andre og til å tørre å ikke være snill.

For når du virkelig er snill, oppfattes du ikke nødvendigvis sånn. Du stiller ubehagelige spørsmål, sier fra til en som ikke en vant med å bli motsagt, er «et hår i suppa», og forventer en høy standard av deg selv og andre. Det er mye i verden og av oppførsel jeg ikke kan forstå, men empatien og viljen til å sette meg inn i andres situasjon beriker livet mitt mer enn noe resonnement gjør. Mine mest årvåkne øyeblikk skjer når jeg gir slipp på å være smart og heller er tilstede og fokuserer på det gode.

Takk for lærdommen og gratulerer med farsdagen kjære pappa
– og alle farsfigurer som lærer oss hva som virkelig betyr noe